Denne definisjonen understreker flere vesentlige sider ved sosial kompetanse. Sosiale ferdigheter er ikke tilstrekkelig for å utvikle seg sosialt. Barn og unge trenger i tillegg å ha kunnskap om hvilke ferdigheter som kreves i ulike situasjoner, og kunne vurdere hvilke ferdigheter som er riktig å benytte til enhver tid. Sosial kompetanse og sosiale ferdigheter kan læres og videreutvikles, og er viktig for barn og unges utvikling av relasjoner både med jevnaldrende og voksne.

Sosiale ferdigheter er viktige byggesteiner i kompetansen sammen med problemløsningsferdigheter. Det kan dreie seg om ferdigheter i å samhandle effektivt med andre, som i lek og prosjektarbeid. Ferdighetene kan grupperes under overskrifter som samarbeid, selvkontroll, selvhevdelse og empati. Det er viktig å finne et balanseforhold mellom ferdigheter elevene trenger for å kunne tilpasse seg ulike miljøer og situasjoner og ferdigheter i å påvirke disse, blant annet gjennom positiv selvhevdelse og forhandlinger.
Både barnehagen og skolen er godt egnet som base for systematisk arbeid med å styrke barns sosial ferdigheter. Det kan arbeides og undervises i disse temaene på linje med skolefagene og annen ferdighetstrening i barnehage og skole.
Sosial kompetanseopplæring er ikke bare viktig for risikobarn, men er et viktig bidrag til personlig og sosial utvikling hos alle barn.